Jeg heter Lilli
Av Mamma - 23.4.2010Og jeg kan si det helt selv! (så var det bare resten av navnet da…..)
Og jeg kan si det helt selv! (så var det bare resten av navnet da…..)
Matlaging er gøy. Man kan røre og helle opp i ting og helle ut ting og lage mønster i ting og putte i gryter og boller. Og hvis man er heldig kan man bake ut og kanskje smake også. I alle fall hvis det er noe godt. Som boller eller rundstykker. Nam! Det eneste dumme med å bake ut ting er at da kan man få “æsj” på fingerne. Heldigvis kan man da si fra slik at man får vasket “æsjen” bort.
Når man er ferdig med å lage mat må man rydde og vaske. Vaske er gøy for da kan man leke med vann og klut. Men stekingen kan mamma få lov til for det er “vammmt”. “Vammmt” er ikke gøy.
Lurer på hva vi skal lage neste gang? Muffins kanskje?

Pappa har vært innerst i boden og funnet frem en trehjulsykkel som Inger Lilli har arvet. Den falt i smak gitt! Man kan svinge på den og dytte på den og sitte på den og kjøre på den. Men pedalene kan syklen i grunnen ha for seg selv. Og jammen godt noen snille naboer har feid veien for grus.

Lilli er stor hun. Det er onkel Olaf også.
Lilli har vært på Lyngør med onkel Olaf. Det var gøy! Veldig ålreit å ha noen å leke med. Plaske i vanndammer med for eksempel.
Og det viser seg at også onkel Olaf har lært å vise hvor stor han er.

Inger Lilli har reist seg – og blitt stående (med hvitnende knoker knuget rundt gitteret i sengen) helt til hun oppdaget noe spennende ved siden av dyna.
Etter de første famlende forsøkene reiser nå Lilli seg opp hele tiden. For eksempel ved å gripe fast i sofaen, i trappegrinden, eller ved å bore de sylskarpe babyneglene dypt inn i leggene til mamma. (Man tager hva man haver, som det heter.)


Inger Lilli har lært seg å krabbe! Hun har øvet lenge, og her forleden dag gikk det plutselig. I starten var det kun krabbing på teppelagte flater, men nå går det fremover uansett underlag.
Stuen og kjøkkenet er dermed under utforsking. Det er veldig mange spennende ting man kan spise på og som før har vært utenfor rekkevidde, både skap og stoler og kanter og rekkverk. Veldig travelt å være baby når man må krabbe fra den ene tingen til den andre hele tiden!
Greit er det da å leve etter prinsippet jeg-går-rett-på-samme-hva-man-støter-på slik at man slipper omveien ved å gå rundt ting…
Inger Lilli kan sitte selv, og ikke bare når pappa kiler henne fast i et hjørne for å kunne surfe uforstyrret på internett. Nei, Lilli kan sette seg opp helt selv også.
Hun ligger på magen, trekker bena under seg, planter fotsålene i gulvet, går opp i en fin bue og dytter seg baklengs med armene til hun tipper bakover og lander på en myk bleie (som ikke sjelden responderer med et fuktig “splotsch”).
Smil, hoi og vift med armene. Sitting er gøy.
2008 har vært et begivenhetsrikt år for Lilli. Ikke minst fordi hun ble født. Læringskurven har vært bratt etter det. Det startet med å lære seg å puste og leve i luft. Deretter å spise. Så gikk det slag i slag, og det er ikke måte på hva Lilli nå kan:
De siste dagene har Lilli øvd iherdig på å komme opp på alle fire, og nå går det bra. Hun kommer opp og står og rugger litt frem og tilbake. Hun har nok veldig lyst til å komme seg litt fremover nå - det er så mye som burde vært utforsket. Heldigvis gjør øvelse mester…
I dag, på gulvet hos oldemor og oldefar, klarte Lilli å løfte magen fra gulvet i et lite øyeblikk! Flink jente!