Inger Lillis blogg

Lilli har oppdaget noe fiffig: Når man er liten og influensasyk med feber blir foreldre bløthjertede, og man kan kaste beskjedenhet, god, besteborgerlig oppdragelse og andre hemninger i bleiebøtta.

Eksempel: Vil du ha en kavring? Tramp ut på kjøkkenet, pek på kavringsboksen og syng høy C til en febersyk tusseladd med høyt hårfeste og bekymret blikk kommer subbeløpende med tekoppen og lommetørklet på slep. Fortsett å syngeskrike til kavringen er overlevert. Tramp tilbake i stuen.

Lyst på pære? Grip en pære (psst! de ligger i en pose på kjøkkenet) og trykk den mot trynet mens du slafser, gomler og slurper i deg det som løsner.

Spesielt interesserte kan nå melde seg på kurset “Hedonisme for nybegynnere – learning by doing”, som avholdes av Lilli hver dag mellom 16 og 18.30.

Inger Lilli er meget forkjølet. Det vet pappa, ikke fordi Inger Lilli har fortalt ham det, eller, det vil si på en måte har hun det:

Det hendte i de dager da alt var mørkt og kaldt og vått (O jul med din glede) at pappa våknet midt på natten og lurte på hvorfor det surklet sånn i huset. Han lå og lyttet litt i halvsovende bekymring i mørket. Hm, det der er ikke surkling, tenkte pappa sløvt, men hvorfor forsøker kona å puste gjennom en prompepute?

Da han snudde seg for å spørre henne om det fikk han prompte baksiden av en liten hånd klasket i øyet, og kort etter eksploderte det i en snørrklut i midten av sengen. Etter litt hektisk blunking oppdager pappa at snørrkluten er hans kjære datter som er engasjert i et hemningsløst hosteanfall inne i pysjen sin (som er litt stor, kanskje, men fin å vokse i).

Etter litt tid dukket det opp et fuktig fjes fra pysjen som strakk seg opp mot pappa som et lite skilpaddehode opp av gresset. Full av snørr og knallrød nese, men like smørblid som alltid. Slik er Inger Lilli forkjølet.