Inger Lillis blogg

Matlaging er gøy. Man kan røre og helle opp i ting og helle ut ting og lage mønster i ting og putte i gryter og boller. Og hvis man er heldig kan man bake ut og kanskje smake også. I alle fall hvis det er noe godt. Som boller eller rundstykker. Nam! Det eneste dumme med å bake ut ting er at da kan man få “æsj” på fingerne. Heldigvis kan man da si fra slik at man får vasket “æsjen” bort.

Når man er ferdig med å lage mat må man rydde og vaske. Vaske er gøy for da kan man leke med vann og klut. Men stekingen kan mamma få lov til for det er “vammmt”. “Vammmt” er ikke gøy.

Lurer på hva vi skal lage neste gang? Muffins kanskje?

Inger Lilli har vært på ferie på Lyngør med mormor, morfar, onkel Olaf og mamma. Det var stas. Og travelt.

Lilli kjørte båt og var på stranden og plasket både i sjøen og vanndammer. Hun leste bøker og gikk tur i bæremeis og plukket bringebær. Hun gynget på gyngestol og satt på fin ny benk og fin hvit trapp. Det var også stor stas å kaste steiner i vannet og å hilse på krabbene utenfor bryggen.

Innemellom alt dette rakk hun til og med å sove og spise litt også.

Lysakerelva, midtsommeren 2009: En ettåring ble lørdag ettermiddag båret på gullstol til elvebredden og langsomt senket ned i det relativt varme elvevannet.

Etter et kortvarig ramaskrik ble det plasket, først nølende og deretter svært bestemt. Sprut stod, ringer spredte seg i vannoverflaten. Klukklatter steg opp mellom trærne.

Lilli er stor hun. Det er onkel Olaf også.

Lilli har vært på Lyngør med onkel Olaf. Det var gøy! Veldig ålreit å ha noen å leke med. Plaske i vanndammer med for eksempel.

Og det viser seg at også onkel Olaf har lært å vise hvor stor han er.

Siste skrik fra babysvømming: Lilli svømmer ikke som en fisk. Lilli svømmer som en frosk. Flapp, flapp, ruuhbit.. ruuhbit…

I dag “stupte” Lilli fra kanten av bassenget. Men til forskjell fra en frosk, som hoppetihoppestuper, har Lilli en litt mer avslappet stupestil. Først synger pappa og en gjeng mammaer en kort sang (Lille trille på en hylle faller ned på 1-2-3), så slipper pappa Lillis hender, hvorpå Lilli tipper sakte fremover, rett i ryggen og med armene i været til det sammensnurpete fjeset og magen treffer vannet med et middels “spliff”. Deretter synker Lilli som en mine.

Det er vanskelig å vite sikkert hva Lilli tenker under vann, men når hun løftes til overflaten igjen ser hun alltid en smule overrasket ut, med øyne som ser ut til å rope “Hva svarte?! Følg med, fattern! Sår’ukke at jeg falt uti?!”

Når hun har fått klort seg trygt fast til kanten av bassenget, kommenterer hun ofte sin fars overstadige ros med noen kraftige host og litt splutting.

Etter en kort hvil er det opp på kanten igjen. Pussig nok er da smilet alltid tilbake og verden er et rosebed.

Og så synger pappa den fine sangen igjen. Yay!