Det er koselig når pappa en sjelden søndag klatrer ut av sofaen og steller i stand litt stell på kjøkkenet.
Denne søndagen har pappa kokt ku i flere timer, samt kuttet en liten haug med grønnsaker og kokt dem også en lang stund. Dette kaller han Pappas lapskaus, og prøver å lure folk til å like ved å si at det er godt.
Men Lilli lar seg ikke lure. Lilli tar et raskt blikk, og melder sporenstreks at hun “liker ikke det, ikke det, ikke det, ikke det, og ikke det.” Hvorpå pappa spør håpefullt “men da liker du gulrøttene, da altså?” Hvilket Lilli dessverre må avkrefte etter en prøvesmak, ettersom gulrøttene er “myke og varme”.
Men etter fire runder med salting og pepring etterfulgt av litt soyasaus og antydning om fravær av dessert spiser Lilli likevel noen gulrøtter og tygger forsøksvis på en bit ku før den gjenforenes med resten av pappas uspiselige tøyserett. So much for home cooking, der altså.
Men det var god stemning rundt bordet. Og den eplejuicen pappa ikke sølte over bordet skle raskt ned.
